mandag 30. juli 2012

Sextips fra dyreriket: “Blomster og bier” versjon 2.0


Historien om “blomstene og biene” er ikke spesielt opplysende når det kommer til sex og samliv. Kanskje andre dyr kan lære oss noe mer interessant og oppdatert? Dyreverdenen viser seg å være full av lærerike sexhistorier for den frisinnede og avanserte Trekant-generasjonen. Hva sier du til gjensidige penetreringer i hverandres bukhuler, avbitbar penis eller en sædhage?


Homo-nekrofil stokkand

I 1995 satt biologen Kees Moeliker på kontoret sitt i det naturhistoriske museet i Rotterdam da det smalt i vindusruta. To hannlige stokkender (de med det grønne hodet) hadde flydd sammen da den ene klasket inn i vinduet og døde momentant. Uten opphold voldtok den gjenlevende anden liket i 75 minutter.
Kees fotograferte liveshowet og skrev en artikkel om det i et vitenskapelig tidsskrift. For denne innsatsen ble han belønnet med IgNobel-prisen for latterlig forskning i 2003. Den drepte og ydmykede anden ble utstoppet og er nå en av hovedattraksjonene på museet hvor Kees jobber.

Lærdom: Ikke dø mens du er ute med en kåt kompis


Dyrerikets lengste penis

Rur, det som ser ut som skjell på skroget av gamle båter, er egentlig et krepsdyr. Siden ruren sitter fast er det vanskelig å finne en partner å pare seg med. Løsningen er en penis som er over femti ganger lengre enn selve dyret. Penisen rekker fint fram til alle de andre rurene i området.

Lærdom: Hvis du ikke gidder å reise deg fra sofaen kan du sende din hundre meter lange penis ut på tokt på egen hånd.
Hvis partner ikke vil komme til penis, får penis komme til partner

Gender bender 

Meitemarker er hermafroditter med mannlige kjønnsorganer i en del av kroppen og kvinnelige i en annen. Hvis de ikke finner noen andre å pare seg med kan de krølle seg opp og befrukte seg selv.

Lærdom: Det kan hjelpe å være akrobatisk og myk hvis man er alene

Lang, lang rekke

Sjøharer er en type snegler som lever i havet. På samme måte som meitemarken er sjøharene hann i den ene enden og hunn i den andre. Dette har gjort sjøharene særdeles effektive når det kommer til paring; de kobler seg opp på hverandre i lange rekker. Hver og en stikker snabelen inn i dyret foran og tar imot en bakfra. Av og til finner forrerste snegl fram til den som er bakerst i rekken og danner en sirkel så alle får.

Lærdom: Ikke noe her for heteroseksuelle menn.

Sjøharer

Ikke sett den fast

Snegler har generelt noen merkelige sexvaner. I tillegg til at penis stikker ut av halsen. Banansneglene (A. dolichyphallus) har f.eks. en penis som er like lange som kroppen og er hermafroditter, både hunn og hann i samme dyr, i likhet med sjøharene og meitemarkene. Hvis de parer seg med en annen banansnegl som er litt for liten risikerer de at penis sitter fast inne i partneren. Dette løser den lille stakkaren enkelt ved å bite hele stasen av storkaren.

Lærdom: Forsiktig med tennene!

Mange snegler skyter hverandre med "love darts". Taperen blir gravid.
 Foto: Joris M. Koene and Hinrich Schulenburg

Make war, not love

Det er mer å lære av hermafrodittiske dyr. Flatormer, for eksempel. Deres penis er formet som dolker og blir benyttet som jaktvåpen i tillegg til sex. Når to flatormer har seg er det derfor om å gjøre å være mannen i forholdet. De fekter med penisknivene og prøver å stikke uten å bli stukket selv. Taperen blir dolket gjennom huden, får sprøytet partnerens sæd rett inn i kroppen og blir en ulykkelig mor. Vinneren stikker av og prøver å bli far til flere flatormbarn.
Vanlige hagesnegl har tatt det hele enda et hakk videre og skyter på hverandre med små beinpiler. Forspillet dreier seg om å plassere seg smartest så man treffer motstanderen uten å bli truffet selv. Pilene er dekket av et slim som skal gjøre det mer sannsynlig at partneren blir befruktet.
Selv enkelte tokjønnede dyr har tatt til våpen. Hannene hos veggelus, de lusene som var vanlige å ha i senga i gamledager, bryr seg døyten om hunnens kjønnsorganer. Deres penis fungerer som en kniv og penetrerer lett hunnen hvor den enn kommer til. Sædcellene finner veien til eggene selv.

Lærdom: Hjelpemidler er tillatt, men grensen bør gå ved våpen. Ellers blir det utrivelig.

Penisfekting. Taperen blir gravid.

Åttearmet fisting

Blekkspruter har haugevis av armer. I stedet for å danne en penis som henger og slenger i tillegg til armene omdanner de i stedet elegant en eller to tentakler til jobben med å levere sæd inn i hunnen. Som om ikke det er nok har arten “Argonauter” utviklet enda et triks: når de har sex kobler de av penistentakkelen. Tentakkelen suger seg fast på hunnens kjønnsorgan og blokkerer effektivt tilgangen for nestemann.
Første gang en forsker så en hunn med en slik penistentakkel på seg, for to hundre år siden, var han sikker på at det var en parasitisk orm og lanserte penisen som en ny art han hadde oppdaget.

Lærdom: Hvis du klarer å regenerere en ny, kan du og partneren eksperimentere med å la penis bli igjen i vagina 

Argonauter. Vakre dyr med en selvstendig penis.

Ekstrem tøffelhelt

Dypt nede i havet er det bekmørkt. Man risikerer å svømme rundt hele livet uten å finne en sexpartner. Anglerfish, du vet den dyphavsfisken som har en fiskestang på hodet, har funnet en smart løsning. Rett etter at de er klekket biter de små hannene seg fast på en hunn. Der blir de hengende hele livet. Som ikke er særlig langt.
Hannen oppløser nemlig deler av kroppen sin som hunnen får som næring. Deretter henger han fast på hunnen som en annen utvekst til hun er klar for å få barn. Først da fullfører han jobben og slipper sæden inn i henne.
Marinbiologer lurte lenge på hvorfor de aldri fant noen hanner av denne arten og hvorfor alle hunner så ut til å være syke med rare utvekster.

Lærdom: Ikke kleng. Det er selvutslettende og alt du oppnår er å være en pest og en plage.


Damen suger virkelig livskraften ut av mannen hos denne fiskearten

Butche hyener

Hunn-hyener er tøffere enn hannene. De er større, sterkere, sintere OG de har både baller og en liksom-penis. Ballene er bare klumper som henger der, men penisen er en omdannet klitoris. Hun kan til og med få ereksjon.
Hannens utfordring, i tillegg til å være totalt underlegen hunnen, er å få til ordentlig sex med dette monsteret av en dame. Hans penis må nemlig inn i hennes.
Han kan heldigvis trøste seg med at hun må føde gjennom saken.

Lærdom: Lek gjerne med kjønnsrollene. Det er hun som får en smekk av virkeligheten.

Golden giraff-shower

Det er ikke så enkelt å ha sex når man har en over to meter lang hals. Giraffhanner liker å vite at det er verdt strevet og sjekker derfor først om hun er fruktbar for øyeblikket. På samme måte som hos mennesker kan man sjekke dette ved å se på hvilke stoffer hun har i urinen. Vi mennesker har heldigvis funnet opp noen smarte pinner og måleapparater til slikt, mens giraffhannen tar seg en stor slurk for å vurdere varene.
Hvis hun faller i smak følger han etter henne til hun blir lei og lar ham bestige henne.

Lærdom: Wet sex er i beste fall en del av forspillet


Fertilitetsmonitor

Sædhage

Hvis du er kunstnerisk anlagt og liker eksperimentell sex kan du la deg inspirere av den røde fløyelsmidden. Hannen hos denne oppfinnsomme arten spruter sæden sin på vegetasjonen i en liten kjærlighetshage. Deretter lager han en vakker sti dekket av fløyel som hun kan følge for å finne herligheten. Dersom hun liker det hun ser setter hun seg ned i sæden hans og blir befruktet.

Lærdom: Lag en vakker sædhage og lokk din utkårede til den. Send meg gjerne en mail med hvordan det gikk.


Den røde fløyelsmidden er inne på noe


onsdag 18. juli 2012

Pornovitenskap



Vi snakker ikke så mye om det, men alt tyder på at menn bruker vanvittig mye tid på å se på bilder av nakne damer. Avslørende nok anslås det at en tredjedel av all trafikken på internett skyldes streaming av pornofilmer. Hva er det vi er så glade i å se på? Hvorfor lar vi stadig “sæden gå til spille på jorden”? Vitenskapen har funnet ut at vi digger løse tøser som flasher fett.

Alle vi som lever i dag er ledd i en uavbrudt kjede som går helt tilbake til livets begynnelse. En kjede av mennesker og dyr som klarte å bli foreldre. Forfedrene våre var til og med de aller flinkeste til å få unger og vi har arvet alle de egenskapene som bidro til denne bragden. Når man tenker sånn på det, og det gjør evolusjonsbiologer som jeg, kan det virke veldig snodig at vi menn kaster bort verdifull tid og oppmerksomhet på damer som vi bare ser bilder av.

Kanskje sex - full tenning
Forskerene Martin Schein og Edgar Hale, senere kjent for en vitenskapelig artikkel med den geniale tittelen "Effects of morphological variations of chicken models on sexual responses of cocks", utførte et av tidenes mest avslørende eksperimenter. De ville finne ut av hvor lite som skal til for å få en kalkun-hann kåt.
Først satte de ut en modell av en kalkunhøne i en innbydende positur. Hannene hoppet rett på sak. Deretter fjernet forskerne forskjellige deler av hønemodellen. Først vingene, så beina og halen. Det hadde null effekt; hannene tente uansett.
Til slutt fjernet forskerne modellen helt og monterte hodet til en død kalkunhøne på en pinne. Hannene ga seg ikke og prøvde å bestige den ikke-eksisterende høna der kroppen hennes burde vært.
Nok høne for en hane
Vi menneskemenn er altså ikke alene i dyreriket om å tiltrekkes av noe som bare såvidt ser ut som en mulighet for sex. Her er en gjennomgang av hva vitenskapen har funnet ut at vi menneskemenn synes er sexy.

Sexy fett
Vi får ofte høre at kvinner stresses av et kroppsideal som sier at de skal være tynne som supermodeller. En rekke studier har vist at damer tror at menn foretrekker dem mye tynnere enn vi faktisk gjør. Sannheten er at dette kroppsidealet ikke deles av menn. For eksempel er ikke BMI’en til damene i Playboy spesielt mye lavere enn gjennomsnittskvinnens.
Menn foretrekker faktisk kvinnekropper hvor fett utgjør opp mot hele 30 % av kroppsvekten. Det viktige for oss er at fettet sitter på de riktige stedene. 

Vi menn får ofte skylda for kvinners spisevegring. Sannheten er at vi digger fett.
Pupper
De første puppene noensinne dukket opp for 210 millioner år siden. De var ikke mye å skryte av, bare melkekjertler i huden til et lite pattedyr som “svettet” melk til barna sine. Først 50 millioner år senere fantes det brystvorter på jorden. Pupper og morsmelk er fantastiske verktøy for å kunne gi riktig og god mat til ungene. Mennesket hadde neppe kunnet utvikle en så lang barndom og så store hjerner uten dem.
Våre nærmeste slektninger, de andre menneskeapene, har ikke svulmende bryster slik som menneskekvinnene har. Faktisk har størrelsen ingenting å gjøre med hvor mye melk puppene lager, størrelsen skyldes et stort fettlag under huden. Så hvorfor lagre fett akkurat der? Det er man ikke helt sikre på. Forskjellige undersøkelser viser til og med at det er store forskjeller mellom hvor store pupper menn tiltrekkes av.
Her må det altså mere forskning til! Noen som melder seg som puppeforsker?

By Scott Sandars (Flickr: Boobs!) [CC-BY-SA-2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)], via Wikimedia Commons
Fett
Rumpe
Hvis du ber en anatomiekspert om å fortelle hva som kjennetegner mennesker vil han trekke fram de enorme rumpemusklene våre. Oppreist gange krever sterke muskler akkurat der.
Dr. Helen Fisher, kanskje verdens ledende forsker på tiltrekning og hvordan vi velger partner, tror at rumpa har vært viktig for å forføre menn helt siden vi gikk på alle fire og bare hadde sex doggy-style. Vi har vel alle sett mer eller mindre frastøtende bilder av apehunner som lokker til seg hanner ved hjelp av kjempesvære, svulmende kjønnsorganer.
Rumpeballene er et av de tre stedene hvor vi menn liker at kvinner lagrer fett. Kanskje ikke så overraskende lagrer afrikanske kvinner mer av fettet sitt på rumpeballene enn kvinner fra andre deler av verden gjør.

By http://www.flickr.com/photos/acedgar/ Edgar López (http://www.flickr.com/photos/acedgar/2973004640/) [CC-BY-SA-2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)], via Wikimedia Commons
Fett
Like halvdeler
Når kroppene våre blir formet følger de en oppskrift som langt på vei er den samme for både høyre og venstre side. Det betyr at forskjeller mellom de to sidene som regel skyldes sykdom eller mangler i fosterperioden. Ikke et bra trekk hos dine kommende barns mor.
Puppene har vist seg å være spesielt utsatte for å utvikle seg forskjellig. Forskere har påvist både at menn foretrekker at høyre og venstre pupp er omtrent like store og at kvinner med symmetriske
pupper faktisk får flere barn.
Menn bryr seg mindre om hvor store de er, bare de er omtrent like
Ungdommelighet

Det kommer neppe som en bombe at vi er helt annerledes enn kvinner når det kommer til hvilken alder vi foretrekker hos det andre kjønn. Selv når vi blir gamle herrer foretrekker vi å date kvinner så langt under 40 år som vi klarer å få tak i. Forklaringen henger selvfølgelig sammen med at yngre kvinner både har en lengre fruktbarhetsperiode foran seg og at sjansen for at hun allerede har født barn er mindre. Og vi er etterkommere av de mennene som klarte å få mange barn.
Vi tiltrekkes derfor av ting som tyder på ungdommelighet og ingen tidligere fødsler: hud uten rynker eller skader, en forholdsvis flat mage og pupper som ikke har vært sprengfulle av melk før.
 
Hans verdi er basert på fortiden. Hennes i at hun har mer framtid enn fortid.
Hofter
Ta et målebånd og mål antall cm rundt midjen til drømmedama. Så gjør du det samme rundt hoftene og deler midjemålet på hoftemålet. Hvis hoftene er større enn magen vil tallet du får bli mindre enn 1. Hvis magen er størst blir tallet over 1. Dette tallet kalles “Waist-Hip Ratio” (WHR) og brukes av blant annet verdens helseorganisasjon som et enkelt mål på overvekt. Det som er interessant i denne sammenhengen er at vi menn er tiltrukket av lave verdier. Det vil si damer som har bredere hofter enn midjer. Vi bryr oss ikke om en dame egentlig er ganske brede rundt midjen hvis hun bare har enda bredere hofter, det er forholdet mellom de to målene som teller. Det er litt variasjon mellom kulturer, men idealkvinnene har et WHR mellom 0,6 (Kina) og 0,8 (Kamerun).
Smal midje er et tegn på at hun ikke har født noen barn enda. Og brede hofter betyr at kvinnen både er smartere selv og at hun føder smartere barn enn andre.
 
By Mikael Häggström, from original works by SuicideGirls and FatM1ke [CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0) or GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons
WHR, Waist-Hip Ratio
Riktig fett gir smarte barn
I nesten hele vår forhistorie har litt fett på kroppen vært et tegn på at man har det bra. Fettet er et overskuddslager av energi til hardere tider. For kvinner er fettlageret spesielt viktig for å kunne gi fosteret i magen det det trenger av energi og byggeklosser.
Vi mennesker har store hjerner som er svært viktige for hvordan vi klarer oss sammen med de andre. Hjernene våre består av ganske mye fett. Det kule er at det ikke er en hvilken som helst type fett som bygger hjernen vår, men langkjedede flerumettede fettsyrer og først og fremst en Omega 3-variant som kalles DHA. Og hvor lagrer kvinner denne typen fett? Nettopp; på hoftene.
Ikke bare er kvinner med “timeglassfigur” smartere enn andre, det er også dokumentert at de får smartere barn. Det er derfor vi instinktivt tenner på dem.
Shakira er som vi ser intelligent og har lest forskning på fett
Ingenting å tape
Det eneste spørsmålet som gjenstår er å besvare er hvorfor vi lar oss lure av bilder. Hvorfor oppfører vi oss som de lettlurte kalkunhanene og tenner som om vi skal ha sex når vi egentlig er helt klar over at vi ikke skal ha det? Svaret er todelt.
For det første har det aldri før i vår forhistorie vært noe å bli lurt av. De av forfedrene våre som så en naken og kåt dame, var faktisk i nærheten av en naken og kåt dame. Og belønningen for da å ha reagert raskt, er nettopp å ha blitt våre forfedre.
For det andre har vi ikke så mye å tape på å bli lurt.
Vi deler ut 280 millioner sædceller for hver orgasme. Med litt innsats blir det ti tusen milliarder sædceller gjennom livet.


Alle skal få.

lørdag 14. juli 2012

De andre menneskene



Dypt inne i Afrikas jungel har forskere gjort en forbløffende oppdagelse. To andre menneskearter, ikke Homo sapiens som oss, lever i små familiegrupper. For bare et par hundre tusen generasjoner siden, et kort blaff i naturhistorisk sammenheng, var vi samme art som dem. Oppdagelsen har vært kjent i noen år nå, men dysses ned av religiøse hensyn. Her er sannheten.


Reconstruction by Kennis & Kennis/Photograph by Joe McNally. National Geographic.

Vi er ikke alene
Hvis du er like nerdete som jeg er, har du sikkert fantasert om at kanskje ikke alle urmenneskene døde ut. Kanskje lever det fortsatt en stamme med Homo habilis eller Australopithecus afarensis et eller annet uutforsket sted på kloden. Eller hva med overlevende Paranthropus boisei eller Homo floresiensis? Forskere har funnet skjelettrester fra det som kan være omtrent 20 tidligere menneskearter. Da er det ikke så utenkelig at etterkommerne til minst en av dem fortsatt lever.
Hvordan skulle vi forholdt oss til dem? Ville vi begynt å tenke annerledes på hvem vi er?
Det er faktisk ikke mer enn 30.000 år siden mennesker som du og jeg levde side om side med den andre menneskearten Homo neanderthalensis, Neanderthalerne. Og går vi lenger tilbake i tid levde det mange menneskearter samtidig.

Aboriginerene
Urbefolkningen i Australia ser primitive ut. Etter at engelskmennene kom til Australia har de blitt utsatt for en rekke overgrep, ofte begrunnet med at de ikke kan ansees som moderne mennesker. Helt ukjent for folk flest har ganske mange forskere lurt på om aboriginerne egentlig var restene av en annen menneskeart, Homo erectus. Eller om de ihvertfall hadde “blandet seg” med dem en gang i tiden.
I 2007 kom svaret fra en forskergruppe som hadde analysert DNA’et til aboriginerne. De er moderne mennesker, Homo sapiens som oss, uten spor av DNA fra Homo erectus. Bare tre år senere, i 2010, fikk vi vite at våre europeiske forfedre derimot hadde hatt seg med en annen menneskeart.

Neanderthalersex
Opp til 4 % av DNA’et ditt stammer fra neanderthalere. Hvis du ikke er etnisk afrikaner da. Afrikanerne har nemlig ikke spor av neanderthaler-gener i seg. Forklaringen er sannsynligvis veldig enkel: da våre forfedre vandret ut fra Afrika, møtte de neanderthalere som hadde slått seg ned i det som i dag er Midt-Østen. Nå var ikke neanderthalerjenter det vi normalt tenker på som vakre, så vi kan kanskje anta at det var våre kvinner og deres menn som hadde sex. Det er også mulig at sexen ikke var heeelt frivillig. Uansett ble ungene med på lasset da forfedrene våre dro videre og bosatte seg over hele verden.

Tjukke slekta
Du har helt sikkert sett noe rart med alle de latinske navnene på de gamle menneskeartene over her. Noen av de begynner med Homo, noen med Australopithecus og noen med Paranthropus. Er det ikke bare de som begynner med Homo som er mennesker?
Her er det faktisk mye grums. Den første delen av artsnavnet sier hvilken “slekt” arten tilhører. Det er bare en måte å si at artene er veldig like og at det ikke er så veldig lenge siden de ble til forskjellige arter. For eksempel heter leoparder Panthera pardus, mens tigre kalles Panthera tigris. Begge tilhører panterslekten og fram til toppen 6,5 millioner år siden var de samme art.
Problemet med navn på menneskeslekten er at det er så mange som vil at det skal være tydelig at vi moderne mennesker er veldig spesielle. Derfor har man brukt helt andre regler for hvilke arter som skal tilhøre menneskeslekten enn det man har brukt for de andre slektene i dyreriket. For 6,5 millioner år siden, før leopardene og tigrene skilte lag, hadde heller ikke vi skilt lag med hverken Paranthtopus eller Australopithecus. Hvis vi hadde fulgt reglene som er brukt i slekten Panthera skulle altså disse tidlige menneskeapene også være med i slekten Homo.
Og det er da vi oppdager at det fortsatt lever noen andre menneskearter enn oss. For 6,5 millioner år siden var vi nemlig fortsatt samme art som det som skulle bli våre to søsterarter.

Skillet mellom oss og de andre sjimpansene følger ikke de vanlige reglene for klassifisering. 
Mennesket, den tredje sjimpansen
Mannen som fant opp det smarte navnesystemet, svensken Karl von Linné, ga navn til to utgaver av mennesker: Homo sapiens og Homo troglodytes. Det er ikke helt klart akkurat hvilken art Homo troglodytes var ment å være. Muligens hadde Linné bare en generell hulemann i tankene (“troglodytes” betyr huleboer).
Litt senere ble sjimpansene oppdaget av vitenskapen. De fikk navnet Simia troglodytes av en kar som het Blumenbach og som skjønte at Linné hadde vært på bærtur med huleboeren sin og at navnet derfor var ledig. (Blumenbach sikret seg litt senere en plass i historien ved å finne opp raselæren, men det er en annen og mye tristere historie)
Etter litt om og men ble sjimpansene og bonoboene etterhvert plassert i sin egen slekt, Pan. Og der har de vært fram til i dag. I mellomtiden har biologifaget utviklet seg en hel del og flere biologer pusher nå på for å få gitt de to sjimpanseartene sine rette navn: Homo troglodytes og Homo paniscus.
DNA-prøver viser nemlig at de er mer mennesker enn aper. Enkelte anerkjente evolusjonsbiologer mener de til og med kan være etterkommere av Australopithecus afarensis, arten som det berømte urmennesket “Lucy” tilhørte.



Villmennesket
Du vet sikkert en del om den vanlige sjimpansen, Pan troglodytes.
De lever ganske røffe liv i familiegrupper med en alfahann på toppen. Selv om de virker veldig primitive og voldelige i forhold til oss vet vi nå at de samarbeider, finner opp nye verktøy, lærer av hverandre, teller raskere enn oss, snakker til hverandre med forskjellige dialekter og mye, mye mer. Jane Goodall, som var en av de første forskerene som levde tett på sjimpansene i årevis for å studere dem ordentlig, ga etterhvert opp å beskrive dem med tall og grafer. I stedet skrev hun en bok som mest minner om en vanlig roman om enkeltpersoner som inngår allianser, tar seg av foreldreløse barn, holder ting skjult for hverandre og fryser ut de som de ikke liker. Det er sånn sjimpansene er, mente hun. Ganske like oss.
En av de nyeste oppdagelsene er at sjimpansene har sin egen naturmedisin. De leter gjennom skogen til de finner en helt spesiell plante som inneholder antibakterielle stoffer. Så tygger de på bladene til de er most og smører dem på sår på samme måte som vi gjør med salver og plaster.





Hippiemennesket
Den andre søsterarten vår, Pan paniscus, ble det ikke ordentlig forsket på før for bare noen tiår siden. Og det man har funnet ut om Bonoboene er fullstendig oppsiktsvekkende. Det de er blitt mest kjent for er at de benytter enhver anledning til å ha sex. Mange liker også å peke på at de er styrt av hunnene og lever veldig fredelige og harmoniske liv.
Enda kulere er det at de kan lære seg å forstå hele setninger som mennesker sier til dem, gi avanserte svar ved å tegne eller trykke på symboler på en PC, ofte går oppreist og kanskje er den eneste arten i tillegg til oss som liker å stirre på flammene i et bål.

Forskerene som jobber med sjimpanser og bonoboer er litt frustrerte over at ingen tror på dem når de forteller hvor like oss disse menneskeapene er. De lever så tett på dem selv og folk flest er skeptiske til at historiene de forteller er sanne. Her er for eksempel et utdrag fra en vitenskapelig artikkel om bonoboenes kommunikasjonsevner. Nyota (en av bonoboene) har tastet “BLÅBÆR IDAG" på touch-skjermen med symboler og en av biologene, Bill, henter frosne blåbær fra fryseren:

“Nyota reagerte med å taste "IKKE IS". Bill visste ikke hva han skulle gjøre, for han hadde ikke ferske blåbær og sa til Nyota “Jeg har dessverre ikke ferske blåbær. De er spist opp”. Nyota svarte, "BAKSIDEN, BAKSIDEN, BAKSIDEN” - et sted bak huset hvor bonoboene ikke får lov til å være. Bill hadde vært på baksiden tidligere på dagen og var sikker på at det ikke var noen blåbær der. Det var lørdag og han var den eneste på laboratoriet. Nyota tastet "SUE".
"Er Sue på baksiden?", spurte Bill.
“SNAKKE, SNAKKE, SUE, NÅ”, tastet Nyota.
“Vil du at jeg skal ringe til Sue med telefonen?”
"PIP, JA.", svarte Nyota.
Så ringte Bill til Sue. Hun fortalte at hun hadde bedt noen om å kjøpe blåbær i butikken, men hun visste ikke om de hadde kommet tilbake enda. Bill gikk til baksiden og så at vedkommende holdt på å pakke ut av bilen. På bordet sto det to kilo ferske blåbær.
Senere fortalte Sue at Nyota hadde bedt henne om blåbær kvelden før, så hun hadde bestilt det for ham.

 


En annen historie som er dokumentert av biologen Franz De Waal:
Bonoboen Kakowet så at en av dyrepasserne åpnet vannkranene og skjønte at vannet kom til å fylle en grøft hvor bonoboungene lekte. Dyrepasseren kunne ikke se ungene i den dype grøften.
Kakowet løp bort til dyrepasseren, førte ham bort til ungene og hjalp til med å løfte dem ut.
Begge disse dagligdagse historiene viser at bonoboer er i stand til å forstå hva andre vet eller ikke vet om situasjonen og at de kan formidle den informasjonen som den andre kanskje mangler. For ikke lenge siden trodde alle at det bare var vi moderne mennesker som var så intelligente og empatiske.



Nye menneskerettigheter?
Etter at man har begynt å forstå at begge de to sjimpanseartene er høyst bevisste vesener som oss, har flere begynt å stille spørsmål om de ikke også fortjener en spesiell type beskyttelse gjennom lover. En bevegelse i USA, undertegnet av mange seriøse forskere, ønsker å gi bonoboer og sjimpanser status som “personer”. I det delvis erkereligiøse landet kommer nok ikke det til å skje på en stund, men bevegelsen får stadig mer støtte. Spesielt ille er det at man ikke har noe regelverk som forhindrer folk fra å skille foreldre og barn. De er jo bare dyr, ikke sant?
Nå finnes det masse forskning på emosjonelle senskader hos sjimpanse- og bonobounger som har sett foreldrene bli drept eller tatt fra dem. De reagerer som menneskebarn gjør.
Nylig vant gruppen fram i en viktig sak. Siden sjimpanser er så like oss har de vært viktige forsøksdyr innen medisinsk forskning. I 2011 sluttet de store laboratoriene helt å bruke sjimpanser til slike eksperimenter. Det var ikke lenger etisk forsvarlig å utsette tenkende og følende individer for et liv i fangenskap hvor de blir påført sykdommer.

Det er ganske enkelt ikke riktig å behandle dem umenneskelig.