Mennesket: kritisk utryddingstruet

Sarychevutbruddet i 2009 (Foto: NASA)

I år 79 hadde vulkanen Vesuv et svært utbrudd. Byene Pompeii og Herculaneum ble begravet av stein og aske. Halve fjellet ble blåst vekk av det enorme utbruddet. Totalt ble tre kubikkilometer med stein slengt opp i lufta. Men selv mektige Vesuv blir puslete i sammenligning med vulkanen som nesten utryddet menneskene.

Øya Sumatra skjulte en supervulkan som har fått navnet “Toba”. For 70.000 år siden blåste Toba tusen ganger mer stein og aske opp i lufta enn det Vesuv klarte. Asken fylte atmosfæren og skygget for sola i seks år. Vannets kretsløp ble forstyrret og jorda, som allerede var inne i en istid, opplevde et temperaturfall på 20 grader. Plantelivet forsvant i store områder og de stakkars menneskene som levde da måtte klare seg med ekstremt lite mat i hundrevis av år. Nesten alle menneskene døde.

Forskere mener det kan ha vært så få som 40 fruktbare par igjen av oss. Det kvalifiserer til status som “kritisk truet” på IUCNs rødliste over utryddingstruede dyr, med mer enn 50 % sjanse for å bli utryddet innen tre generasjoner. Vi var praktisk talt ute av historien.

Men en liten gruppe mennesker klarte seg heldigvis og ble forfedrene til alle som lever i dag. Vi er etterkommerne av de tøffeste av de tøffe. De som selv jorda ikke klarte å ta knekken på.

Sneaky fuckers

Nesten overalt i dyreriket konkurrerer og slåss hannene med hverandre. Vinnerene er alfahannene og førstepremien er muligheten til å parre seg med hunnene. Alfahannenes barn arver fedrenes styrke og motstandsdyktighet og alt er vel i riket. Men sosiobiologer har forlengst oppdaget at systemet har en stor svakhet, et smutthull som utnyttes av gammahanner; bli kjent med alfahannens erkefiende; snikpuleren.

Du har sikkert sett bilder av hjortebillehanner på et naturprogram på Discovery eller NRK. De svære, svarte billene har kraftige kjever som de bruker til å slåss om damene. Akkurat på samme måte som hvalrossen bruker støttennene og hjorter bruker geviret sitt. Og som hos de andre artene hvor alfamenn slåss om haremet er hunnene mye mindre og mangler de farlige våpnene som hannene har. Men i 1979 fant noen forskere ut noe rart; blant det de trodde var hunner fant de også en hel del hanner. Hanner uten dødelige kjevevåpen og som ser ut som hunner. Hva i all verden er det disse hun-hannene driver med? Hvordan klarer de å konkurrere mot de tøffe alfahannene?

Hjortebillehanner kommer i to varianter. Den ene ser ut som en hun. (Bilde: wikimedia commons)

Mann mot mann

Hanner som slåss med hverandre og viser seg fram for damene er blitt et slags bilde på hvordan all sjekking og parring foregår i naturen. Her i Norge kjenner vi det godt igjen fra tiur- og orrfuglleik. Mange ser det som naturens måte å sørge for at de sterkeste og “beste” mennene får avkom, noe som er en fordel for artens overlevelse. Men det er ikke hele sannheten.
Biologer har forlengst funnet ut at absolutt ingen dyr gjør noe som helst for “artens overlevelse” hvis det går på bekostning av deres egen interesse. Det poenget får kanskje en egen artikkel senere. Det interessante her er at når alle de andre mennene er opptatt med å slåss, så åpner det seg muligheter for å lure til seg damer på andre måter.

Det viktigste er ikke å delta

Mange dyr er territorielle. Det vil si: hannene kaprer seg et område som han bevokter, mens hunnene delvis velger hvem hun vil ha sex med basert på hvor attraktivt området er. Hos mange av disse artene har man oppdaget hanner som bare beveger seg i utkantene av territoriene uten at de slåss seg til sitt eget område. Der får de være nok i fred til at de ofte klarer å avskjære damer som leter etter områdets storkar. Det å ligge å lurke sånn i utkanten er en annen strategi for hannene enn den vanlige. Spillereglene endres og det blir helt andre triks enn f.eks. rå styrke som bestemmer hvem som klarer å vinne damene.
Men hva hvis alle hannene holdt på sånn? Da ville det blitt et supertriks å være den ene sterke karen som jagde bort alle konkurrentene. Biologer kallet det "frekvensavhengig seleksjon", men det er jo bare et fint navn på noe så enkelt som at flere strategier ofte finnes side om side. Blir en strategi veldig vanlig, så blir det desto lurere å følge en av de andre.
Den største utfordringen for hanner som følger andre strategier enn åpen alfahannkonkurranse er innlysende:
Hvordan komme seg innpå damene uten å bli banket opp av de tøffe gutta?

Konenapping

På tvers av alle dyregrupper, fra bløtdyr og fisk til fugler og pattedyr, har sosiobiologer funnet en rekke forskjellige mot-alfastrategier. Strategiene handler alltid om smarte måter å oppføre seg, men ofte forandrer de til og med hvordan hannene ser ut.
Jeg har allerede beskrevet “satelitt-hannene”, de som holder seg i utkanten av alfahannenes territorium. Et annet triks er å fysisk stikke av og gjemme seg med damene, såkalt “kleptogyni” (Klepto=tyveri, gynos=kvinne).
Kjipt nok, men de virkelig skumle karene er mer utspekulerte.
Når ørret parer seg legger hunnen en haug med egg på bunnen. Så kommer hannen og spruter sin “melke” over dem. Han har selvfølgelig jaget vekk alle konkurrentene så han kan gjøre sin del av jobben i fred og ro. Det vil si; alle konkurrentene bortsett fra snikefiskene.

Snikefisk

Mens ørretparene har sin hyrdestund piler det noen sølvfargede småørreter rundt. Rett før ørrethannen skal befrukte eggene sniker den lille fisken seg foran, sprayer eggene med sine egne sædceller og stikker av. Gevinsten er stor for snikefisken; ingen slåssing, ikke evig jakt på mat for å bygge en svær kropp og ikke noe ansvar for ungene. Snikefisk ser oftest ut som vanlige fiskebarn, men er voksne hanner som ganske enkelt har utviklet seg annerledes enn alfahannene.
Det er bare noen tiår siden fiskere og biologer skjønte at snikefiskene faktisk var kjønnsmodne hanner som bare fulgte en annen strategi enn å konkurrere med de svære hannene.
Hele greia ble avslørt av en av evolusjonsbiologiens supermenn, John Maynard Smith, som med matematikk og spillteori beviste at frekvensavhengig seleksjon ville føre til at en rekke forskjellige mannlige sexstrategier finnes side om side. Han kom selv opp med det vitenskapelige navnet “sneaky fucker”.

Å se ut som en kvinne kan være en mannlig strategi for å komme tett på damer uten konkurranse fra andre menn. Pysjparty, anyone? (Bilde: wikimedia commons)

Det tredje kjønn, my ass

Snikpulerne unngår å bli banket opp og jagd vekk av alfahannene fordi de ikke ser ut som en konkurrerende hann. Hos ørretene ser de ut som unger, men en annen vanlig variant er snikpulere som ser ut som, you guessed it, damer.
Noen salamandere danser damenes rolle i parringsdansen med de lettlurte alfahannene, og får dem til å la "sæden gå til spille på jorden". Etterpå finner de en dame og danser mannedansen. Hos andre arter hjelper forkledningen snikpulerne til å smyge seg inn på alfahannens territorium hvor de gjerne finner flere ekte hunner å pare seg med. Liksomdamer hos fisken Lepomis macrochirus (som ikke har noe norsk navn) får svømme helt inn til eggene og slipper sin melke selv om den ordentlige faren står barskt på vakt.
Disse hannene ser ut som hunner og oppfører seg som en slags mellomting. Veldig likt ladyboys og liknende som mange kjønnsforskere kaller “det tredje kjønn”. Hvis vi er som så mange andre dyr, så er det bare tull at de tilhører et annet kjønn. De er typiske hanner som bare har funnet en annen måte konkurrere på.

Manglende forskning

Det er dessverre ikke forsket noe på om snikpuling kan forklare hvorfor noen menn er veldig feminine. Jeg har prøvd å grave fram tall på hvor ofte ladyboys får egne barn, men alle vitenskapelige artiklene som skrives om dem synes å være kjønnsforskere som snakker om “iscenesettelser av kjønn” og annet rart.
Det kan hende det blir forsket litt ordentlig på dette etterhvert, for mange seriøse forskere snakker nå om sneaky fuckers som en av flere mulige mekanismer som kan forklare hvorfor mannlig homofili finnes.
Det nærmeste vi kommer er orangutanger. Etter sjimpanser, bonoboer og gorillaer er orangutangene våre nærmeste slektninger.
I mai i år (2012) ble det publisert en vitenskapelig artikkel som dokumenterer at nesten halvparten av orangutangbarna som ble født hadde en far som var en sneaky fucker. Snikpulerne hos orangutanger ser ut som unge gutter og får bevege seg fritt inne på områdene til de store og sterke hannene. Der hiver de seg over de damene de klarer å få tak i.

He’s a male nurse

Det er kanskje ikke den tøffe personlige treneren til kjæresten din som du skal bekymre deg over. Hva med han småfemi og harmløse karen som hun liker å ta med på shopping og diskutere teaterteori med?
Husk: snikpulern slår til når du minst venter det.

Darwinist.no

Etter lengre tids planlegging har vi nå forsiktig lansert darwinist.no.

Jeg kommer til å fortsette å legge ut saker litt spenstige saker på sosiobiobloggen, mens darwinist.no er stedet hvor jeg skriver mer seriøse debattartikler.

"Vi" er arkeolog og biolog Håvard Hegdal, kriminolog Vibeke Ottesen, evolusjonspsykolog Kyrre Wathne og jeg.

Ta en titt på den nye siden, lik oss på Facebook og følg oss på Twitter :-)

Hvordan leve med flere koner?

Hvis det bare var kroppene våre som var begrensningen, ville hver eneste mann kunne klare å produsere omtrent ti tusen milliarder barn. Hver. Den viktigste grunnen til at vi ikke når dette potensialet er at det ikke finnes nok damer i verden. Men hvorfor nøyer de fleste menn seg med en kone om gangen når vi så tydelig er bygd for barneproduksjon i industriell skala? Lurer du på hvordan du skal klare å håndtere flere koner på en gang? Her er en overlevelsesguide.

Av Jens Andreas Huseby
(Artikkelen har tidligere vært trykket i Alfa og er derfor skrevet for deres målgruppe; unge menn)

Mannekroppen produserer sædceller i et vanvittig tempo. Mens jenter forsiktig doserer ut en og en eggcelle hver måned, tryller en mann fram flere hundre millioner kjønnsceller til hver eneste orgasme. Hvis alt ligger til rette for det kan en kvinne potensielt føde omtrent 40 barn gjennom livet, mens det tar en mann en drøy uke å produsere flere sædceller enn det finnes kvinner på jorda. Det virker innlysende at en mann trenger å fordele “gavene” sine på flere damer.

Trøbbel
For den enkelte mannen er det selvfølgelig optimalt (i evolusjonær sammenheng) å sette barn på så mange damer som mulig. Samtidig trenger vi ikke tenke så lenge før vi skjønner at dette ikke blir så enkelt. For hvis hver enkelt mann har som mål å ha flest mulig damer blir det raskt mange om beinet. Resultatet er en konstant konflikt om en begrenset ressurs.
Og enda viktigere: hva med damenes mål? Det utfallet som er best for henne (igjen, evolusjonært) er at de få barna hun får har de aller beste betingelsene for å vokse opp til å bli friske og ressurssterke nok til å igjen få flest mulig barn. Da er det ikke lurt med en mann som hele tiden fyller på med nye koner og unger.

Regnestykket
For moro skyld ser vi bort fra de kompliserende problemene et øyeblikk og regner ut hvor mange damer du “trenger”. La oss si du vil produsere flest mulig barn med færrest mulig kvinner og er selv i stand til ett samleie hver dag. For enkelhets skyld, det gjør ikke så mye fra eller til, kan vi si at hvert samleie fører til en graviditet. Hver kvinne vil da være gravid i ni måneder av året og fruktbar igjen først etter at hun er ferdig med å gi barnet pupp. Den jobben kan andre ta, så vi kan igjen forenkle og si at hun er fruktbar igjen bare tre måneder etter fødselen. Hver kvinne i babyfabrikken din er altså bare produktiv en gang hvert år. Du trenger med andre ord over 300 damer for å holde tempoet oppe. Og stadige påfyll etterhvert som de eldste kommer i overgangsalderen.

Det blir ikke lett. Hele vårt sex- og samliv er et vepsebol av interessekonflikter mellom våre egne, kjærestenes og våre rivalers drifter. Som mange av oss har lært: det hjelper ikke hvor søt og snill den nye dama du har møtt er, kjæresten din synes ikke noe særlig om henne uansett. Allikevel lever mange mennesker i kjæresteforhold med flere enn to personer samtidig. La oss se litt på hva som kreves av menn som vil ha et forhold til flere damer samtidig. For å gjøre det enkelt for deg som planlegger flerkoneri, har jeg delt instruksjonene inn etter ambisjonsnivå.

Hvor mange koner planlegger du?
[Over 1000] [100 - 1000] [20 - 100] [5 - 19] [2 - 4] [2] [1] [0,5 - 0,2]

---

Over 1000: Legendene
Noen menn står som lysende eksempler på hva som er mulig når alt ligger til rette for det.
Aztekernes leder Montezuma den andre hadde over 4000 konkubiner i følge antropologen Laura Betzig. Da spanjolene invaderte var over femti av damene hans gravide samtidig.
I “Den forbudte by” holdt kinesiske keisere gjerne over ti tusen konkubiner.

Hva som skal til:
For å holde på flere tusen partnere trenger du makt over mennesker og en stabil infrastruktur. Du må først karre til deg all rikdom i hele den kjente verden. Så må du sørge for nok stabilitet til at alle damene får et bra liv hos deg og at alternativet deres er en lutfattig og underkuet undersått. Du må ha mange tjenere som administrerer landsbyen av koner for deg og de må være til å stole på. Kastrér dem gjerne så du er sikker på at de ikke har noen interesse av damene dine.
For å holde konkurrentene unna må du til enhver tid sørge for å ha den største og beste hæren.

Spesielle utfordringer:
Hvis du synes det er slitsomt å holde styr på ditt eget hushold, tenk på hvordan det er å måtte ha total kontroll over et helt imperium. Absolutt alle andre menn er dine potensielle fiender og konkurrenter.

---

100 - 1000: Herskerene
De færreste herskere har klart å holde hele småbyer av damer for seg selv. Det blir litt enklere straks man behersker (!) seg litt og ser seg fornøyd med noen hundre koner. Det får man fint plass til i et passe stort palass og ekstrakostnaden er ikke så stor når man allerede har fylt det opp med tjenere, vakter og rådgivere. Du legger heller ikke beslag på samtlige fine damer i hele riket, bare et standsmessig forsvarlig utvalg som de fleste kan godta.

Moulay Ismail som var sultan i Marokko fra 1672 til 1727 er en av mange herskere som har fulgt denne oppskriften. I 1721 fikk han sin sønn nummer 700.

Det blir mye pappaperm med over tusen unger 

Hva som skal til:
Som med de mer ekstreme legendene i eksempelet over må du beskytte koneflokken mot rivaler. Ordet “Harem” kommer fra det arabiske “Haram”, som betyr noe sånt som “Forbudt, fordi det er hellig og viktig”. Prester kan være like nyttige som soldater når du vil holde damene for deg selv. Du må også ha nok militærmakt til å kapre og holde på damene mot deres egen og deres families vilje.

Spesielle utfordringer:
Konkubinene dine vil sannsynligvis ikke ønske å bare være en av flere hundre. Gulroten hennes er at hun kanskje blir mor til den neste herskeren, men for hver ny dame i haremet minsker sjansen for at akkurat hennes barn vil arve riket ditt. I verste fall risikerer barna hennes å bli din valgte etterkommers største utfordrere til tronen. En livsfarlig situasjon.
Beregn mye tid og penger på håndtering av konflikter.

---

20 - 100: Sektledere
Hvis du ikke har en egen hær, hvorfor ikke få kvinnene til å tro at det er Guds vilje at de skal gifte seg med deg?

Ziona Chana har sannsynligvis verdens største familie. Han bor i et hundreromshus nordøst i India sammen med sine 39 koner, 94 barn og 33 barnebarn. Han har sitt eget master bedroom ved siden av soverommene til de yngste konene. De som har blitt litt eldre deler sovesal.
Da Sun Myung Moon startet Moon-sekten innførte han et system hvor sektmedlemmene gifter seg med hverandre i hopetall, men hvor ekteskapet ikke var gyldig før Herr Moon selv fikk introdusert bruden til ekteskapets gleder.

Hva som kreves:
Karisma og overtalelsesevner. Pengene til å holde det hele gående får du fra de nyfrelste.

Spesielle utfordringer:
Som sektleder lurer du folk til å glemme sin egeninteresse. Det er ingen enkel jobb. Tilhengerne dine må skjermes for andre inntrykk. Kritikk og innsigelser må lukes ut raskt slik at du kan holde det hele gående. Husk mantraet; det er ikke deg alle damene gifter seg med, men Gud!

Ziona Chana har 39 koner 

---

5 - 19: God, gammel overklasse
I gamle britiske herskapsboliger var det vanlig å holde 10-20 tjenere. Og de fleste tjenerene var unge jenter.
En undersøkelse fra 1883 slo fast at tjenestepiker var mødre til nesten halvparten av alle barn som ble født utenfor ekteskapet i den britiske overklassen.

Hva som kreves:
Et stort hus og penger nok til å ansette ugifte kvinner. Generell nød hjelper også slik at jentene ikke har så mange andre alternativer enn å takke ja til å bo og arbeide i ditt hus. En litt mer moderne variant er kanskje bedriftseieren som både tilbyr starten på en lysende karriere og en varm seng.

Spesielle utfordringer:
I tillegg til lover mot overgrep og misbruk av maktposisjoner, er dette en litt snikete måte anskaffe seg et harem på. Kvinnene er tilknyttet deg på andre premisser enn et seksuelt forhold og den fasaden må opprettholdes både mot dem, men også mot omverdenen. Sørg for nok penger til advokat og landets beste PR-rådgiver.

Tjenestepiker serverte mer enn te

---

2-4: Muslimer
Koranen, Sure 4.3, forteller muslimske menn hvor mange koner de kan ha:
- Og hvis du tror at du ikke vil være i stand til å behandle de foreldreløse rett, kan du gifte deg med to eller tre eller fire kvinner som du velger. Men hvis du forstår at du kanskje ikke kommer til å være rettferdig overfor dem, så ta bare en kone, eller gift deg med de som har kommet i ditt eierskap.
Som vi har sett i flere av de andre eksemplene kan religion være et godt verktøy når du skal etablere et forhold til flere kvinner samtidig.

Hva som kreves:
Konvertering og flytting til et land som følger muslimske lover. Også i dette tilfellet må du ha penger nok til å kunne forsørge alle damene og barna du får med dem. Den nye religionen din foreskriver heldigvis også en god del triks som gjør det lettere å håndtere trusselen fra rivaler og kvinnenes egeninteresse. Damene dine får ikke møte andre menn og eventuell utroskap kan straffes med døden.
Et alternativ er å bli mormoner og flytte til Utah hvor politiet ser gjennom fingrene med religiøst begrunnet flerkoneri selv om det egentlig er forbudt.

Utfordringer:
Andre sider ved religionen, kanskje spesielt alkoholforbudet, kan gjøre at det hele koster mer enn det smaker.

---

2: Bigamister
Jon Bertelsen i Drammen har bygget opp selskapet Bertelsen Cognac. Han bor sammen med både Annika og Suzanne. Annika og Suzanne er etter alt å tyde fornøyde med situasjonen, men skulle ønske at de norske lovene tillot at begge kunne være gift med ham samtidig.

Polygyni (to koner) er forbudt i de fleste vestlige land. Og i de aller fleste tilfellene der det allikevel forekommer, vet ikke konene at mannen deres også er gift med en annen.

Parallellproduksjon av unger er effektivt

Hva som kreves:
Et åpent forhold til to kvinner samtidig er igjen et ressursspørsmål. Har du nok til at ingen av dem opplever at den andre “får for mye”? Forholdet til “den andre” utgjør i utgangspunktet en halvering av den tiden og de ressursene du ellers ville brukt på den ene kvinnen. Det å få inn kone nummer to utgjør det største “verdifallet” for en kvinne som skal dele mannen sin med flere og er derfor den største kamelen å svelge. Når kone nummer fem flytter inn, reduserer hun bare de andres del av kaka fra 25 til 20 prosent.
De fleste bigamister lever et dobbeltliv og holder de to konene skjult for hverandre. Enkelte flytter mellom to familier flere ganger i uka. Kalenderdisiplin og knallsterk hukommelse er en forutsetning.

Spesielle utfordringer:
Å overtale kone nummer én. Hemmelighold i Facebooks tidsalder

---

1: Monogame
En amerikansk undersøkelse fra 2010 dokumenterte det vi egentlig vet: de aller fleste menn er i store deler av livet sitt i et stabilt forhold med én kvinne.
De fleste forhold og ekteskap bryter sammen etter en viss tid. Spesielt er forhold som ikke har ført til barn er skjøre, noe mange forskere tror kan være et forsvar mot sjansen for å “kaste bort” tiden i et ufruktbart forhold.
Uansett er de fleste av oss serielt monogame. Flere damer gjennom livet, men en om gangen.

Hva som kreves:
Parforholdet er riktig nok et kompromiss, men det er den mest stabile og mest håndterbare måten å organisere sitt forhold til kvinner på. Du må oppfylle hennes ønsker og gi avkall på andre partnere, men til gjengjeld får du et oversiktlig forhold uten for mange forstyrrende faktorer.

Spesielle utfordringer:
Dette vet vi alle fra før: Parforholdet er i konflikt med dine egne og hennes drifter. Og ofte i åpen konflikt med driftene til personer utenfor parforholdet.

---

0.5 - 0.2: Polyandrine
I enkelte helt spesielle situasjoner lever flere menn i stabile forhold med en og samme kvinne. Flermanneri er forbudt i alle religioner og selv i land som ellers tillater flerkoneri.
Selv i kulturer som er kjent for polyandri (deler av Tibet og India) forekommer det sjelden. Og mennene er nesten alltid brødre eller i nær slekt.

Hva som kreves:
Polyandri “lønner seg” når det er ekstremt vanskelige tider og mange må samarbeide for å skaffe nok mat, ikke minst til barna. Det hjelper også å bo i et samfunn hvor det er kvinnene som eier de viktigste ressursene som f.eks. matjord.
Sett fra kvinnenes side er flermanneri en ganske fin løsning uansett om det er dårlige tider eller ikke. Sånn sett kan man si at skjult polyandri (når mennene ikke vet om hverandre) egentlig er ganske vanlig; det er jo bare et annet ord for helt vanlig utroskap.

Spesielle utfordringer:
Usikkerhet rundt farskap. Åpent polygame forhold er ustabile fordi de så sterkt strider mot hver av mennenes egeninteresse. Sjansen for at du jobber livet av deg for barn som ikke er dine egne er meget høy. Et lite smutthull er hvis de andre mennene er i nær slekt og aller helst brødre. Da er barna i det minste 25 prosent i slekt med deg selv om de ikke er dine.

Polyandri: flere menn deler samme kone. Legg merke til hvem som smiler :-)

Hvorfor er kvinner så opptatte av sko?

Vitenskapen har gitt oss mange fantastiske oppdagelser. Vi har funnet ut hvordan universet oppsto, hvordan levende vesener utvikler seg og at materie og energi er to sider av samme sak. Vi kan få svære jerndingser til å fly, identifisere drapsmenn utifra en bloddråpe og hviske til kjæresten selv om hun er på den andre siden av jorden. Bare ett mysterium gjenstår: hvorfor er jenter så opptatte av sko? Sosiobiobloggen tar saken.

Etter at Imelda Marcos, en lite folkelig presidentfrue på Filippinene, flyktet til Hawaii i 1986 tømte opprørerene palasset hennes. I tillegg til tusen vesker og haugevis av andre luksusvarer fant de 1060 par sko. Det tilsvarer fem fotballbaner i lengde hvis du setter skoene opp i en linje.
Man kunne tro Imelda er ekstrem, men en stor undersøkelse gjort av gocompare.com i 2010 avslørte at amerikanske kvinner gjennomsnittlig kjøper 469 par sko i løpet av livet. Til enhver tid har gjennomsnittskvinnen 19 par klare til bruk og nesten hver tiende dame har over 100 (ja, hundre) par sko å velge mellom når hun skal ut av huset. Ingen har sjekket tilsvarende for menn, men det er neppe kontroversielt å anta at vi har et litt annet forhold til dette plagget.

Som den nysgjerrige og nesten allvitende karen jeg er har jeg lenge lurt på hva det er for noe med damer og sko. Og jeg er ikke fornøyd med de svarene som jentene selv gir; “fordi de er fine/kule/sexy” bekrefter jo bare AT de har en hang-up og forteller ingenting om HVORFOR de har den. Dette spørsmålet trenger en såkalt “ultimat forklaring”, en som forteller hvorfor jentehjernen er bygget sånn at de hele tiden ser på og ønsker seg nye sko. Og sånne svar er akkurat det vitenskapen skal finne, men i denne saken har ikke forskerne gjort jobben sin enda.

Forskningsfronten
Tross iherdig søking i databaser med vitenskapelige publikasjoner har jeg ikke klart å finne noen forklaring. Da er det bare en ting å gjøre: vi finner ut av dette selv. Sosiobiobloggen er av uforståelige grunner ikke støttet av Norges forskningsråd, så dette blir ikke noe fullverdig vitenskapelig arbeid, men vi kan ihvertfall prøve å lage en troverdig hypotese. Så får heller noen andre søke penger for å undersøke om hypotesen stemmer med virkeligheten etterpå. Velkommen, kjære leser, til cutting edge science.

Skosjekkere
Det første vi må gjøre er å finne ut av om det faktisk er tilfelle at damer har et spesielt forhold til sko. Det holder ikke at “alle vet det”. Heldigvis finnes det masse indirekte bevis; de kjøper og eier langt flere sko enn menn (selv om akkurat det like gjerne kan bety at menn har en avvikende aversjon mot sko), skobutikker stiller ut flere sko for kvinner enn for menn og dameblader inneholder flere skoreklamer enn manneblader. Et virkelig besnærende bevis som jeg nylig kom over er såkalte “eye-tracking heatmaps” som viser hva øynene til menn og kvinner ser på i et bilde.

Markedsførere og webdesignere undersøker nemlig hvordan øynene våre beveger seg over websider og bilder. På den måten kan de vite hvor man f.eks. bør plassere en logo og eller en knapp med “kjøp nå”. Og til hjelp for oss kan vi få vite akkurat hva menn og kvinner ser på i et bilde av en modell. Ikke overraskende ser de lenge på skoene, mens menn holder seg til helt andre deler av kroppen. Vi kan konkludere med at ihvertfall vestlige kvinner er mye mer interesserte i sko enn det vestlige menn er.

Ubevisst søker kvinnenes øyne mot skoene. På noen millisekunder har hun sjekket ut hva andre har på føttene.

Nå som vi har sannsynliggjort at fenomenet faktisk finnes kan vi begynne å stable på beina en forklaring på hvorfor det er sånn. For å gjøre det er det lurt å først se litt mer på akkurat hvordan skogalskapen kommer til uttrykk. Det kan heldigvis forskning si litt mer om.

Samlerinstinkt
Jenter liker generelt å shoppe. Hjernen hennes belønner henne med en deilig dose dopamin når hun står i kassa og sikrer seg dagens fangst. Dessverre brytes dopaminet ganske raskt ned og den rusen går over. En forsker mener å ha påvist at velværen varer lenger når jenter kjøper sko og tror at det skyldes at de overtaler seg selv til å tenke at de ikke bare har kjøpt noe de har lyst på, men også noe som er både praktisk og nyttig.
Et annet studium viser at skokjøp i tillegg til belønningssenteret trigger et helt spesielt område i hjernen. Et område som (ihvertfall hos rotter) er forbundet med samlemani.
Kvinner ser altså ut til å bli belønnet av sine egne hjerner av å kjøpe og eie mange sko. Og fra øyetrackingen har vi lært at øynene deres mer eller mindre ubevisst søker mot føttene på mennesker de ser. Dette tyder på at skomanien er nesten instinktiv og dypt forankret i kvinnene. Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte å jobbe med denne saken. For instinkter er da forbeholdt viktige ting som mat, trygghet og sex? Vel, sko har overraskende mye med både trygghet og sex å gjøre.

Sko beskytter mot alt som er klistra fast på planeten som vi trasker rundt på

Skoforsvar
Klær er en kjempefin teknologi. De beskytter kroppene våre mot omverdenen og gjør at vi kan tåle et større spenn i temperaturer og fuktighet enn andre dyr. Og selv vi menn må innrømme at de har en sosial betydning; du går ikke på jobbintervju uten klær selv når det er kjempefint vær. Sko er et spesielt klesplagg. De beskytter oss ikke bare mot luft, sol og regn som resten av klærne gjør, men også mot alt det harde og farlige som tyngdekraften har plassert på jordoverflaten. Sånn sett er sko kanskje det viktigste plagget vi har hvis vi tenker på det funksjonelle; de skal beskytte mot mange flere og større farer enn de andre klærne. Og i likhet med andre klær kan de også ha en sosial funksjon.

Sexinvitasjon?
Det er mange forståsegpåere og motepratere som har prøvd å forklare hvorfor kvinner er så opptatte av sko. Høye hæler kan være en måte å framstå som høyere enn det man egentlig er og høyde er forbundet med høy sosial status. Kanskje skotittingen er en måte å sjekke om den andre jukser med høyden eller ikke? Andre har foreslått at høye hæler gjør at rumpa stikker ut, ryggen svaier seg og damene derfor inntar en sexy “kom og ta meg bakfra”-positur.
Begge deler er mulig, men det forklarer ikke hvorfor kvinner er så opptatte av å eie mange forskjellige sko, også varianter uten høye hæler. Det forklarer heller ikke hvorfor de er så interesserte i de skoene som alle andre har på seg.

Ikke nymotens
Klær og sko forbindes med moter og det siste nye. Det er sikkert derfor ingen har forsket på om skodilla kan skyldes et gammelt instinkt. For hvordan kan noe som er så skiftende og moderne som moteindustrien skyldes evolusjon fra steinalderen eller før?
Men la oss gå litt nøyere inn på akkurat dette. Hvor lenge har vi hatt sko egentlig? Kan vi ha hatt sko så lenge at evolusjonen har rukket å tilpasse oss til dem?
Svaret er, ganske overraskende, ja.

Føtt sånn?
Ta en titt på foten din. Med unntak av stortåa er tærne dine svake totter som ikke er særlig duganes til skikkelig arbeid. Hos våre eldste forfedre var alle tærne kraftige og viktige når vi løp rundt etter mat og damer. Professor Erik Trinkaus ved Washington University i St. Louis har studert gamle skjeletter og funnet ut at de som levde så langt tilbake som for 40.000 år siden hadde like svake tær som vi har i dag. Mest sannsynlig ble tærne svakere fordi menneskene allerede da hadde sko som ga støtte og beskyttelse. På omtrent den samme tiden begynte det som man kaller den “kulturelle eksplosjonen”; menneskene begynte å lage smykker, steinverktøy og kunst.
40.000 år er ikke veldig lang tid i evolusjonær sammenheng, men til sammenligning vet vi at Europeerene utviklet melketoleranse på omtrent 5000 år. Vi har altså hatt sko lenge nok til at naturlig seleksjon kan ha påvirket hvordan vi forholder oss til dem. Og helt siden vi begynte å bruke sko har mennesker også tatt i bruk smykker og andre gjenstander som har fungert som statussymboler.

Forklaringen
Hvordan skal vi oppsummere all denne skokunnskapen i en foreløpig forklaring på hvorfor damer har skodilla? Eller for å bruke et litt mer vitenskapenskapelig språk: hva bør være den gjeldende hypotesen?
Jeg vil tippe at sko i flere titalls tusen år har vært mer enn en praktisk nødvendighet. Hva slags sko en person har gått med har vært tett knyttet til hans eller hennes sosiale status. Så har kvinner utviklet instinkter for å se etter dette tegnet når de ubevisst vurderer en annen person. Og når det var blitt utbredt å bli målt etter hva man hadde på beina, var det satt i gang et kappløp som presset fram et ønske om å alltid bry seg om hva slags sko man selv viste seg fram i.

Hva kan vi så bruke denne nye kunnskapen til?
Vel, vi kan forske videre og teste hypotesen vår. For eksempel ved å måle kvinners reaksjoner på henholdsvis andre kvinners og menns sko. Eller om etterkommere av barbeinte urfolk er immune mot skogalskapen.
Og du som er mann kan utnytte kunnskapen til din egen fordel: Kjøp ekstra fine sko neste gang. Damene bryr seg, vet du.

Hore eller madonna

Sigmund Freud mente at vi menn er tiltrukket av to helt forskjellige typer damer. Kjærestene våre skal holde seg på matta og oppføre seg som dydige madonnaer. Samtidig synes vi det er uendelig spennende med tøser som ikke bryr seg så fryktelig mye om hvem de havner i senga med. Hvorfor digger menn damer som har en oppførsel som de ikke tolererer hos kjæresten?

Du kjenner deg kanskje igjen i denne kinkige situasjonen. Du møtte kjæresten på en fest og datet en stund før dere ble sammen. Nå synes du ikke lenger det er så kult at hun vil ut på byen hele tiden. Joda, dere går ut av og til. Men egentlig begynner du å lure på hvorfor hun ikke er fornøyd med å bare være sammen med deg. Før du vet ordet av det synes du at alt hun sier er mistenkelig og du er dødelig sjalu på alle hun snakker med. Samtidig er det få ting som er like sexy som andre jenter som er skikkelig klare for en one-night-stand. Er det noen logikk bak dette?

Menn er kontrollfriker
At vi menn ønsker kontroll over kjærestens sexliv er ikke noen nyhet. På 1500-tallet var det for eksempel helt greit å låse en metalltruse på kona så hun ikke kunne finne på noe bøll mens mannen var ute på reise. Kyskhetsbelter er kanskje ikke så vanlige lenger, men menn har flere skitne triks på lager for å passe på at kona ikke knuller rundt.
Forskere har dokumentert at menn kan kontrollere partneren sin ved å offentlig vise at “hun er hans”, svekke selvbildet hennes så hun tror hun ikke har sjans hos andre og ikke minst ved å styre hvor hun er til enhver tid.
Det er ikke bare kvinner som er manipulerende.

Grei beskjed til menn som vil prøve seg på dama di

Partnervokting
Når mennesker får barn kan moren være helt sikker på at ungen er hennes. Du som er mann, derimot, har ingen garantier. Fordi vi risikerer å bruke hele livet på å fø på andre menns barn, er det ikke rart at vi er mestere i å prøve å hindre at det skjer.
Som jeg har skrevet tidligere er selv måten vi knuller på en teknikk for å trekke ut sæden fra mulige rivaler. Og etter at ungen er født er kona og hennes familie (!) opptatt av å fortelle oss hvor mye ungen likner på oss. Det er selvfølgelig en ubevisst taktikk for å minske sjansen for at vi fatter mistanke om at ungen ikke er vår. Det er nok lurt, for i et annet eksperiment fant man ut at menn ble signifikant mindre sjenerøse overfor barn som de fikk høre at ikke liknet noe særlig på dem selv.
Den enkleste måten å unngå å oppdra en annen manns unger er allikevel å passe godt på at dama ikke blir gravid med andre menn i utgangspunktet. Det er derfor vi presser kjæresten til å bli mer dydig enn hun egentlig er. Damen skal være en madonna: prektig og ikke spesielt opptatt av sex.

Dydige kvinner er lette å kontrollere

Fire and forget
Samtidig som menn vil at kjæresten skal oppføre seg som en helgen, ser vi gjerne på porno med damer som har sex med et helt fotballag (ikke følg denne linken på jobben). En ny studie avslører til og med at vi tiltrekkes mest av damer som ser ut som om de både er lettlurte og lette på tråden når vi er ute på byen. Hvor oppegående hun er betyr lite når vi er ute etter en one-night-stand. Grunnen til det er at vi ikke har noe særlig å tape på å gjøre en dame vi aldri ser igjen gravid. Vi produserer flere hundre millioner nye sædceller hver dag. Alle skal få.
Men er det ikke også noe ekstra tiltrekkende ved en dame som helt hemningsløst byr seg fram?
Jo, og grunnen til det er at usikkerheten rundt farskap også kan være en fordel for oss.

Åpen bar
Noen kvinner ligger med mange menn i perioder. Enten med en om gangen eller med flere samtidig. Hvis hun blir gravid etter dette, og velger å beholde barnet, er det ingen som vet hvem som må ta jobben som far. I alle årtusener før vi fikk DNA-prøver og aleneforsørgerstipender var det en kritisk situasjon for henne. Samtidig var det en mulighet for å slippe billig unna for menn. Jo flere hun hadde ligget med, jo mindre var sjansen for å måtte ta farskapsansvar for barnet. En hemningsløs dame som knuller rundt er som en herlig fest hvor baren er åpen og det er lett å stikke av før regninga kommer. Vi som lever i dag er etterkommerne etter de mennene som ikke lot en slik gylden mulighet gå fra seg.

Mange menn får kick av å se partneren sin sammen med en annen mann

Swingers-kicket
Hvis du vil ha et fungerende og langvarig forhold til en dame, er det nok ikke så dumt å være klar over hvordan og hvorfor du prøver å påvirke henne til å bli noe annet enn det hun egentlig er. Det er også greit å være forberedt på at en løs tøs kan vekke dype drifter i deg, uansett hvor mye du har lovet deg selv og kjæresten din at du selv aldri vil være utro.
Eller dere kan gjøre som mange erfarne konebyttere og bruke konkurransedriftene dine for å gjøre sexlivet enda mer intenst. I swingersmiljøet er nemlig “cuckoldry”, at damen knuller en annen mann mens typen ser på, kjent som en teknikk som gjør mannen ekstra kåt. Og det virker.
For å sitere en vitenskapelig artikkel fra 2002: “men konkurransen om å være den som befrukter, gjør at menn blir kåte i situasjoner som faktisk er ubehagelige for dem. For eksempel når de mistenker at partneren er utro. Menn kan derfor bli veldig opphisset av tanken på at hun har sex med noen andre, selv om de vil gjøre alt de kan for å unngå at det skjer i virkeligheten.”

Og der, mine herrer, er vi ved roten av problemet med horer og madonnaer.

(Tidligere trykket i Alfa)

Attenborough and Bjork: The Nature of Music

David Attenborough og Bjørk jobber med en Channel 4-dokumentar om musikkens evolusjonære røtter. Idéen fikk de da de samarbeidet på Bjørks "Biophilia" (som ikke må forveksles med E. O. Wilsons "Biophilia")

Snart kan jeg kanskje tilgi Bjørk for strofen "There's definitely, definitely, definitely no logic to human behaviour"

"The project follows Attenborough, whose hushed commentary is synonymous with natural history programming here and around the globe, and Bjork as the pair tell the story of how and why music has evolved."

Sextips fra dyreriket: “Blomster og bier” versjon 2.0

Historien om “blomstene og biene” er ikke spesielt opplysende når det kommer til sex og samliv. Kanskje andre dyr kan lære oss noe mer interessant og oppdatert? Dyreverdenen viser seg å være full av lærerike sexhistorier for den frisinnede og avanserte Trekant-generasjonen. Hva sier du til gjensidige penetreringer i hverandres bukhuler, avbitbar penis eller en sædhage?

Homo-nekrofil stokkand

I 1995 satt biologen Kees Moeliker på kontoret sitt i det naturhistoriske museet i Rotterdam da det smalt i vindusruta. To hannlige stokkender (de med det grønne hodet) hadde flydd sammen da den ene klasket inn i vinduet og døde momentant. Uten opphold voldtok den gjenlevende anden liket i 75 minutter.
Kees fotograferte liveshowet og skrev en artikkel om det i et vitenskapelig tidsskrift. For denne innsatsen ble han belønnet med IgNobel-prisen for latterlig forskning i 2003. Den drepte og ydmykede anden ble utstoppet og er nå en av hovedattraksjonene på museet hvor Kees jobber.

Lærdom: Ikke dø mens du er ute med en kåt kompis

Dyrerikets lengste penis

Rur, det som ser ut som skjell på skroget av gamle båter, er egentlig et krepsdyr. Siden ruren sitter fast er det vanskelig å finne en partner å pare seg med. Løsningen er en penis som er over femti ganger lengre enn selve dyret. Penisen rekker fint fram til alle de andre rurene i området.

Lærdom: Hvis du ikke gidder å reise deg fra sofaen kan du sende din hundre meter lange penis ut på tokt på egen hånd.

Hvis partner ikke vil komme til penis, får penis komme til partner

Gender bender 

Meitemarker er hermafroditter med mannlige kjønnsorganer i en del av kroppen og kvinnelige i en annen. Hvis de ikke finner noen andre å pare seg med kan de krølle seg opp og befrukte seg selv.

Lærdom: Det kan hjelpe å være akrobatisk og myk hvis man er alene

Lang, lang rekke

Sjøharer er en type snegler som lever i havet. På samme måte som meitemarken er sjøharene hann i den ene enden og hunn i den andre. Dette har gjort sjøharene særdeles effektive når det kommer til paring; de kobler seg opp på hverandre i lange rekker. Hver og en stikker snabelen inn i dyret foran og tar imot en bakfra. Av og til finner forrerste snegl fram til den som er bakerst i rekken og danner en sirkel så alle får.

Lærdom: Ikke noe her for heteroseksuelle menn.

Sjøharer

Ikke sett den fast

Snegler har generelt noen merkelige sexvaner. I tillegg til at penis stikker ut av halsen. Banansneglene (A. dolichyphallus) har f.eks. en penis som er like lange som kroppen og er hermafroditter, både hunn og hann i samme dyr, i likhet med sjøharene og meitemarkene. Hvis de parer seg med en annen banansnegl som er litt for liten risikerer de at penis sitter fast inne i partneren. Dette løser den lille stakkaren enkelt ved å bite hele stasen av storkaren.

Lærdom: Forsiktig med tennene!

Mange snegler skyter hverandre med "love darts". Taperen blir gravid.
 Foto: Joris M. Koene and Hinrich Schulenburg

Make war, not love

Det er mer å lære av hermafrodittiske dyr. Flatormer, for eksempel. Deres penis er formet som dolker og blir benyttet som jaktvåpen i tillegg til sex. Når to flatormer har seg er det derfor om å gjøre å være mannen i forholdet. De fekter med penisknivene og prøver å stikke uten å bli stukket selv. Taperen blir dolket gjennom huden, får sprøytet partnerens sæd rett inn i kroppen og blir en ulykkelig mor. Vinneren stikker av og prøver å bli far til flere flatormbarn.
Vanlige hagesnegl har tatt det hele enda et hakk videre og skyter på hverandre med små beinpiler. Forspillet dreier seg om å plassere seg smartest så man treffer motstanderen uten å bli truffet selv. Pilene er dekket av et slim som skal gjøre det mer sannsynlig at partneren blir befruktet.
Selv enkelte tokjønnede dyr har tatt til våpen. Hannene hos veggelus, de lusene som var vanlige å ha i senga i gamledager, bryr seg døyten om hunnens kjønnsorganer. Deres penis fungerer som en kniv og penetrerer lett hunnen hvor den enn kommer til. Sædcellene finner veien til eggene selv.

Lærdom: Hjelpemidler er tillatt, men grensen bør gå ved våpen. Ellers blir det utrivelig.

Penisfekting. Taperen blir gravid.

Åttearmet fisting

Blekkspruter har haugevis av armer. I stedet for å danne en penis som henger og slenger i tillegg til armene omdanner de i stedet elegant en eller to tentakler til jobben med å levere sæd inn i hunnen. Som om ikke det er nok har arten “Argonauter” utviklet enda et triks: når de har sex kobler de av penistentakkelen. Tentakkelen suger seg fast på hunnens kjønnsorgan og blokkerer effektivt tilgangen for nestemann.
Første gang en forsker så en hunn med en slik penistentakkel på seg, for to hundre år siden, var han sikker på at det var en parasitisk orm og lanserte penisen som en ny art han hadde oppdaget.

Lærdom: Hvis du klarer å regenerere en ny, kan du og partneren eksperimentere med å la penis bli igjen i vagina 

Argonauter. Vakre dyr med en selvstendig penis.

Ekstrem tøffelhelt

Dypt nede i havet er det bekmørkt. Man risikerer å svømme rundt hele livet uten å finne en sexpartner. Anglerfish, du vet den dyphavsfisken som har en fiskestang på hodet, har funnet en smart løsning. Rett etter at de er klekket biter de små hannene seg fast på en hunn. Der blir de hengende hele livet. Som ikke er særlig langt.
Hannen oppløser nemlig deler av kroppen sin som hunnen får som næring. Deretter henger han fast på hunnen som en annen utvekst til hun er klar for å få barn. Først da fullfører han jobben og slipper sæden inn i henne.
Marinbiologer lurte lenge på hvorfor de aldri fant noen hanner av denne arten og hvorfor alle hunner så ut til å være syke med rare utvekster.

Lærdom: Ikke kleng. Det er selvutslettende og alt du oppnår er å være en pest og en plage.

Damen suger virkelig livskraften ut av mannen hos denne fiskearten

Butche hyener

Hunn-hyener er tøffere enn hannene. De er større, sterkere, sintere OG de har både baller og en liksom-penis. Ballene er bare klumper som henger der, men penisen er en omdannet klitoris. Hun kan til og med få ereksjon.
Hannens utfordring, i tillegg til å være totalt underlegen hunnen, er å få til ordentlig sex med dette monsteret av en dame. Hans penis må nemlig inn i hennes.
Han kan heldigvis trøste seg med at hun må føde gjennom saken.

Lærdom: Lek gjerne med kjønnsrollene. Det er hun som får en smekk av virkeligheten.

Golden giraff-shower

Det er ikke så enkelt å ha sex når man har en over to meter lang hals. Giraffhanner liker å vite at det er verdt strevet og sjekker derfor først om hun er fruktbar for øyeblikket. På samme måte som hos mennesker kan man sjekke dette ved å se på hvilke stoffer hun har i urinen. Vi mennesker har heldigvis funnet opp noen smarte pinner og måleapparater til slikt, mens giraffhannen tar seg en stor slurk for å vurdere varene.
Hvis hun faller i smak følger han etter henne til hun blir lei og lar ham bestige henne.

Lærdom: Wet sex er i beste fall en del av forspillet

Fertilitetsmonitor

Sædhage

Hvis du er kunstnerisk anlagt og liker eksperimentell sex kan du la deg inspirere av den røde fløyelsmidden. Hannen hos denne oppfinnsomme arten spruter sæden sin på vegetasjonen i en liten kjærlighetshage. Deretter lager han en vakker sti dekket av fløyel som hun kan følge for å finne herligheten. Dersom hun liker det hun ser setter hun seg ned i sæden hans og blir befruktet.

Lærdom: Lag en vakker sædhage og lokk din utkårede til den. Send meg gjerne en mail med hvordan det gikk.

Den røde fløyelsmidden er inne på noe

Pornovitenskap

Vi snakker ikke så mye om det, men alt tyder på at menn bruker vanvittig mye tid på å se på bilder av nakne damer. Avslørende nok anslås det at en tredjedel av all trafikken på internett skyldes streaming av pornofilmer. Hva er det vi er så glade i å se på? Hvorfor lar vi stadig “sæden gå til spille på jorden”? Vitenskapen har funnet ut at vi digger løse tøser som flasher fett.

Alle vi som lever i dag er ledd i en uavbrudt kjede som går helt tilbake til livets begynnelse. En kjede av mennesker og dyr som klarte å bli foreldre. Forfedrene våre var til og med de aller flinkeste til å få unger og vi har arvet alle de egenskapene som bidro til denne bragden. Når man tenker sånn på det, og det gjør evolusjonsbiologer som jeg, kan det virke veldig snodig at vi menn kaster bort verdifull tid og oppmerksomhet på damer som vi bare ser bilder av.

Kanskje sex - full tenning
Forskerene Martin Schein og Edgar Hale, senere kjent for en vitenskapelig artikkel med den geniale tittelen "Effects of morphological variations of chicken models on sexual responses of cocks", utførte et av tidenes mest avslørende eksperimenter. De ville finne ut av hvor lite som skal til for å få en kalkun-hann kåt.
Først satte de ut en modell av en kalkunhøne i en innbydende positur. Hannene hoppet rett på sak. Deretter fjernet forskerne forskjellige deler av hønemodellen. Først vingene, så beina og halen. Det hadde null effekt; hannene tente uansett.
Til slutt fjernet forskerne modellen helt og monterte hodet til en død kalkunhøne på en pinne. Hannene ga seg ikke og prøvde å bestige den ikke-eksisterende høna der kroppen hennes burde vært.

Nok høne for en hane

Vi menneskemenn er altså ikke alene i dyreriket om å tiltrekkes av noe som bare såvidt ser ut som en mulighet for sex. Her er en gjennomgang av hva vitenskapen har funnet ut at vi menneskemenn synes er sexy.

Sexy fett
Vi får ofte høre at kvinner stresses av et kroppsideal som sier at de skal være tynne som supermodeller. En rekke studier har vist at damer tror at menn foretrekker dem mye tynnere enn vi faktisk gjør. Sannheten er at dette kroppsidealet ikke deles av menn. For eksempel er ikke BMI’en til damene i Playboy spesielt mye lavere enn gjennomsnittskvinnens.
Menn foretrekker faktisk kvinnekropper hvor fett utgjør opp mot hele 30 % av kroppsvekten. Det viktige for oss er at fettet sitter på de riktige stedene. 

Vi menn får ofte skylda for kvinners spisevegring. Sannheten er at vi digger fett.

Pupper
De første puppene noensinne dukket opp for 210 millioner år siden. De var ikke mye å skryte av, bare melkekjertler i huden til et lite pattedyr som “svettet” melk til barna sine. Først 50 millioner år senere fantes det brystvorter på jorden. Pupper og morsmelk er fantastiske verktøy for å kunne gi riktig og god mat til ungene. Mennesket hadde neppe kunnet utvikle en så lang barndom og så store hjerner uten dem.
Våre nærmeste slektninger, de andre menneskeapene, har ikke svulmende bryster slik som menneskekvinnene har. Faktisk har størrelsen ingenting å gjøre med hvor mye melk puppene lager, størrelsen skyldes et stort fettlag under huden. Så hvorfor lagre fett akkurat der? Det er man ikke helt sikre på. Forskjellige undersøkelser viser til og med at det er store forskjeller mellom hvor store pupper menn tiltrekkes av.
Her må det altså mere forskning til! Noen som melder seg som puppeforsker?

Fett

Rumpe
Hvis du ber en anatomiekspert om å fortelle hva som kjennetegner mennesker vil han trekke fram de enorme rumpemusklene våre. Oppreist gange krever sterke muskler akkurat der.
Dr. Helen Fisher, kanskje verdens ledende forsker på tiltrekning og hvordan vi velger partner, tror at rumpa har vært viktig for å forføre menn helt siden vi gikk på alle fire og bare hadde sex doggy-style. Vi har vel alle sett mer eller mindre frastøtende bilder av apehunner som lokker til seg hanner ved hjelp av kjempesvære, svulmende kjønnsorganer.
Rumpeballene er et av de tre stedene hvor vi menn liker at kvinner lagrer fett. Kanskje ikke så overraskende lagrer afrikanske kvinner mer av fettet sitt på rumpeballene enn kvinner fra andre deler av verden gjør.

Fett

Like halvdeler
Når kroppene våre blir formet følger de en oppskrift som langt på vei er den samme for både høyre og venstre side. Det betyr at forskjeller mellom de to sidene som regel skyldes sykdom eller mangler i fosterperioden. Ikke et bra trekk hos dine kommende barns mor.
Puppene har vist seg å være spesielt utsatte for å utvikle seg forskjellig. Forskere har påvist både at menn foretrekker at høyre og venstre pupp er omtrent like store og at kvinner med symmetriske pupper faktisk får flere barn.

Menn bryr seg mindre om hvor store de er, bare de er omtrent like

Ungdommelighet

Det kommer neppe som en bombe at vi er helt annerledes enn kvinner når det kommer til hvilken alder vi foretrekker hos det andre kjønn. Selv når vi blir gamle herrer foretrekker vi å date kvinner så langt under 40 år som vi klarer å få tak i. Forklaringen henger selvfølgelig sammen med at yngre kvinner både har en lengre fruktbarhetsperiode foran seg og at sjansen for at hun allerede har født barn er mindre. Og vi er etterkommere av de mennene som klarte å få mange barn.
Vi tiltrekkes derfor av ting som tyder på ungdommelighet og ingen tidligere fødsler: hud uten rynker eller skader, en forholdsvis flat mage og pupper som ikke har vært sprengfulle av melk før.
 

Hans verdi er basert på fortiden. Hennes i at hun har mer framtid enn fortid.

Hofter
Ta et målebånd og mål antall cm rundt midjen til drømmedama. Så gjør du det samme rundt hoftene og deler midjemålet på hoftemålet. Hvis hoftene er større enn magen vil tallet du får bli mindre enn 1. Hvis magen er størst blir tallet over 1. Dette tallet kalles “Waist-Hip Ratio” (WHR) og brukes av blant annet verdens helseorganisasjon som et enkelt mål på overvekt. Det som er interessant i denne sammenhengen er at vi menn er tiltrukket av lave verdier. Det vil si damer som har bredere hofter enn midjer. Vi bryr oss ikke om en dame egentlig er ganske brede rundt midjen hvis hun bare har enda bredere hofter, det er forholdet mellom de to målene som teller. Det er litt variasjon mellom kulturer, men idealkvinnene har et WHR mellom 0,6 (Kina) og 0,8 (Kamerun).
Smal midje er et tegn på at hun ikke har født noen barn enda. Og brede hofter betyr at kvinnen både er smartere selv og at hun føder smartere barn enn andre.
 

WHR, Waist-Hip Ratio

Riktig fett gir smarte barn
I nesten hele vår forhistorie har litt fett på kroppen vært et tegn på at man har det bra. Fettet er et overskuddslager av energi til hardere tider. For kvinner er fettlageret spesielt viktig for å kunne gi fosteret i magen det det trenger av energi og byggeklosser.
Vi mennesker har store hjerner som er svært viktige for hvordan vi klarer oss sammen med de andre. Hjernene våre består av ganske mye fett. Det kule er at det ikke er en hvilken som helst type fett som bygger hjernen vår, men langkjedede flerumettede fettsyrer og først og fremst en Omega 3-variant som kalles DHA. Og hvor lagrer kvinner denne typen fett? Nettopp; på hoftene.
Ikke bare er kvinner med “timeglassfigur” smartere enn andre, det er også dokumentert at de får smartere barn. Det er derfor vi instinktivt tenner på dem.

Shakira er som vi ser intelligent og har lest forskning på fett

Ingenting å tape
Det eneste spørsmålet som gjenstår er å besvare er hvorfor vi lar oss lure av bilder. Hvorfor oppfører vi oss som de lettlurte kalkunhanene og tenner som om vi skal ha sex når vi egentlig er helt klar over at vi ikke skal ha det? Svaret er todelt.
For det første har det aldri før i vår forhistorie vært noe å bli lurt av. De av forfedrene våre som så en naken og kåt dame, var faktisk i nærheten av en naken og kåt dame. Og belønningen for da å ha reagert raskt, er nettopp å ha blitt våre forfedre.
For det andre har vi ikke så mye å tape på å bli lurt.
Vi deler ut 280 millioner sædceller for hver orgasme. Med litt innsats blir det ti tusen milliarder sædceller gjennom livet.


Alle skal få.

De andre menneskene

Dypt inne i Afrikas jungel har forskere gjort en forbløffende oppdagelse. To andre menneskearter, ikke Homo sapiens som oss, lever i små familiegrupper. For bare et par hundre tusen generasjoner siden, et kort blaff i naturhistorisk sammenheng, var vi samme art som dem. Oppdagelsen har vært kjent i noen år nå, men dysses ned av religiøse hensyn. Her er sannheten.

Reconstruction by Kennis & Kennis/Photograph by Joe McNally. National Geographic.

Vi er ikke alene
Hvis du er like nerdete som jeg er, har du sikkert fantasert om at kanskje ikke alle urmenneskene døde ut. Kanskje lever det fortsatt en stamme med Homo habilis eller Australopithecus afarensis et eller annet uutforsket sted på kloden. Eller hva med overlevende Paranthropus boisei eller Homo floresiensis? Forskere har funnet skjelettrester fra det som kan være omtrent 20 tidligere menneskearter. Da er det ikke så utenkelig at etterkommerne til minst en av dem fortsatt lever.
Hvordan skulle vi forholdt oss til dem? Ville vi begynt å tenke annerledes på hvem vi er?
Det er faktisk ikke mer enn 30.000 år siden mennesker som du og jeg levde side om side med den andre menneskearten Homo neanderthalensis, Neanderthalerne. Og går vi lenger tilbake i tid levde det mange menneskearter samtidig.

Aboriginerene
Urbefolkningen i Australia ser primitive ut. Etter at engelskmennene kom til Australia har de blitt utsatt for en rekke overgrep, ofte begrunnet med at de ikke kan ansees som moderne mennesker. Helt ukjent for folk flest har ganske mange forskere lurt på om aboriginerne egentlig var restene av en annen menneskeart, Homo erectus. Eller om de ihvertfall hadde “blandet seg” med dem en gang i tiden.
I 2007 kom svaret fra en forskergruppe som hadde analysert DNA’et til aboriginerne. De er moderne mennesker, Homo sapiens som oss, uten spor av DNA fra Homo erectus. Bare tre år senere, i 2010, fikk vi vite at våre europeiske forfedre derimot hadde hatt seg med en annen menneskeart.

Neanderthalersex
Opp til 4 % av DNA’et ditt stammer fra neanderthalere. Hvis du ikke er etnisk afrikaner da. Afrikanerne har nemlig ikke spor av neanderthaler-gener i seg. Forklaringen er sannsynligvis veldig enkel: da våre forfedre vandret ut fra Afrika, møtte de neanderthalere som hadde slått seg ned i det som i dag er Midt-Østen. Nå var ikke neanderthalerjenter det vi normalt tenker på som vakre, så vi kan kanskje anta at det var våre kvinner og deres menn som hadde sex. Det er også mulig at sexen ikke var heeelt frivillig. Uansett ble ungene med på lasset da forfedrene våre dro videre og bosatte seg over hele verden.

Tjukke slektaDu har helt sikkert sett noe rart med alle de latinske navnene på de gamle menneskeartene over her. Noen av de begynner med Homo, noen med Australopithecus og noen med Paranthropus. Er det ikke bare de som begynner med Homo som er mennesker?
Her er det faktisk mye grums. Den første delen av artsnavnet sier hvilken “slekt” arten tilhører. Det er bare en måte å si at artene er veldig like og at det ikke er så veldig lenge siden de ble til forskjellige arter. For eksempel heter leoparder Panthera pardus, mens tigre kalles Panthera tigris. Begge tilhører panterslekten og fram til toppen 6,5 millioner år siden var de samme art.
Problemet med navn på menneskeslekten er at det er så mange som vil at det skal være tydelig at vi moderne mennesker er veldig spesielle. Derfor har man brukt helt andre regler for hvilke arter som skal tilhøre menneskeslekten enn det man har brukt for de andre slektene i dyreriket. For 6,5 millioner år siden, før leopardene og tigrene skilte lag, hadde heller ikke vi skilt lag med hverken Paranthtopus eller Australopithecus. Hvis vi hadde fulgt reglene som er brukt i slekten Panthera skulle altså disse tidlige menneskeapene også være med i slekten Homo.
Og det er da vi oppdager at det fortsatt lever noen andre menneskearter enn oss. For 6,5 millioner år siden var vi nemlig fortsatt samme art som det som skulle bli våre to søsterarter.

Skillet mellom oss og de andre sjimpansene følger ikke de vanlige reglene for klassifisering. 

Mennesket, den tredje sjimpansen
Mannen som fant opp det smarte navnesystemet, svensken Karl von Linné, ga navn til to utgaver av mennesker: Homo sapiens og Homo troglodytes. Det er ikke helt klart akkurat hvilken art Homo troglodytes var ment å være. Muligens hadde Linné bare en generell hulemann i tankene (“troglodytes” betyr huleboer).
Litt senere ble sjimpansene oppdaget av vitenskapen. De fikk navnet Simia troglodytes av en kar som het Blumenbach og som skjønte at Linné hadde vært på bærtur med huleboeren sin og at navnet derfor var ledig. (Blumenbach sikret seg litt senere en plass i historien ved å finne opp raselæren, men det er en annen og mye tristere historie)
Etter litt om og men ble sjimpansene og bonoboene etterhvert plassert i sin egen slekt, Pan. Og der har de vært fram til i dag. I mellomtiden har biologifaget utviklet seg en hel del og flere biologer pusher nå på for å få gitt de to sjimpanseartene sine rette navn: Homo troglodytes og Homo paniscus.
DNA-prøver viser nemlig at de er mer mennesker enn aper. Enkelte anerkjente evolusjonsbiologer mener de til og med kan være etterkommere av Australopithecus afarensis, arten som det berømte urmennesket “Lucy” tilhørte.


Villmennesket
Du vet sikkert en del om den vanlige sjimpansen, Pan troglodytes.
De lever ganske røffe liv i familiegrupper med en alfahann på toppen. Selv om de virker veldig primitive og voldelige i forhold til oss vet vi nå at de samarbeider, finner opp nye verktøy, lærer av hverandre, teller raskere enn oss, snakker til hverandre med forskjellige dialekter og mye, mye mer. Jane Goodall, som var en av de første forskerene som levde tett på sjimpansene i årevis for å studere dem ordentlig, ga etterhvert opp å beskrive dem med tall og grafer. I stedet skrev hun en bok som mest minner om en vanlig roman om enkeltpersoner som inngår allianser, tar seg av foreldreløse barn, holder ting skjult for hverandre og fryser ut de som de ikke liker. Det er sånn sjimpansene er, mente hun. Ganske like oss.
En av de nyeste oppdagelsene er at sjimpansene har sin egen naturmedisin. De leter gjennom skogen til de finner en helt spesiell plante som inneholder antibakterielle stoffer. Så tygger de på bladene til de er most og smører dem på sår på samme måte som vi gjør med salver og plaster.




Hippiemennesket
Den andre søsterarten vår, Pan paniscus, ble det ikke ordentlig forsket på før for bare noen tiår siden. Og det man har funnet ut om Bonoboene er fullstendig oppsiktsvekkende. Det de er blitt mest kjent for er at de benytter enhver anledning til å ha sex. Mange liker også å peke på at de er styrt av hunnene og lever veldig fredelige og harmoniske liv.
Enda kulere er det at de kan lære seg å forstå hele setninger som mennesker sier til dem, gi avanserte svar ved å tegne eller trykke på symboler på en PC, ofte går oppreist og kanskje er den eneste arten i tillegg til oss som liker å stirre på flammene i et bål.

Forskerene som jobber med sjimpanser og bonoboer er litt frustrerte over at ingen tror på dem når de forteller hvor like oss disse menneskeapene er. De lever så tett på dem selv og folk flest er skeptiske til at historiene de forteller er sanne. Her er for eksempel et utdrag fra en vitenskapelig artikkel om bonoboenes kommunikasjonsevner. Nyota (en av bonoboene) har tastet “BLÅBÆR IDAG" på touch-skjermen med symboler og en av biologene, Bill, henter frosne blåbær fra fryseren:

“Nyota reagerte med å taste "IKKE IS". Bill visste ikke hva han skulle gjøre, for han hadde ikke ferske blåbær og sa til Nyota “Jeg har dessverre ikke ferske blåbær. De er spist opp”. Nyota svarte, "BAKSIDEN, BAKSIDEN, BAKSIDEN” - et sted bak huset hvor bonoboene ikke får lov til å være. Bill hadde vært på baksiden tidligere på dagen og var sikker på at det ikke var noen blåbær der. Det var lørdag og han var den eneste på laboratoriet. Nyota tastet "SUE".
"Er Sue på baksiden?", spurte Bill.
“SNAKKE, SNAKKE, SUE, NÅ”, tastet Nyota.
“Vil du at jeg skal ringe til Sue med telefonen?”
"PIP, JA.", svarte Nyota.
Så ringte Bill til Sue. Hun fortalte at hun hadde bedt noen om å kjøpe blåbær i butikken, men hun visste ikke om de hadde kommet tilbake enda. Bill gikk til baksiden og så at vedkommende holdt på å pakke ut av bilen. På bordet sto det to kilo ferske blåbær.
Senere fortalte Sue at Nyota hadde bedt henne om blåbær kvelden før, så hun hadde bestilt det for ham.

 

En annen historie som er dokumentert av biologen Franz De Waal:
Bonoboen Kakowet så at en av dyrepasserne åpnet vannkranene og skjønte at vannet kom til å fylle en grøft hvor bonoboungene lekte. Dyrepasseren kunne ikke se ungene i den dype grøften.
Kakowet løp bort til dyrepasseren, førte ham bort til ungene og hjalp til med å løfte dem ut.
Begge disse dagligdagse historiene viser at bonoboer er i stand til å forstå hva andre vet eller ikke vet om situasjonen og at de kan formidle den informasjonen som den andre kanskje mangler. For ikke lenge siden trodde alle at det bare var vi moderne mennesker som var så intelligente og empatiske.


Nye menneskerettigheter?
Etter at man har begynt å forstå at begge de to sjimpanseartene er høyst bevisste vesener som oss, har flere begynt å stille spørsmål om de ikke også fortjener en spesiell type beskyttelse gjennom lover. En bevegelse i USA, undertegnet av mange seriøse forskere, ønsker å gi bonoboer og sjimpanser status som “personer”. I det delvis erkereligiøse landet kommer nok ikke det til å skje på en stund, men bevegelsen får stadig mer støtte. Spesielt ille er det at man ikke har noe regelverk som forhindrer folk fra å skille foreldre og barn. De er jo bare dyr, ikke sant?
Nå finnes det masse forskning på emosjonelle senskader hos sjimpanse- og bonobounger som har sett foreldrene bli drept eller tatt fra dem. De reagerer som menneskebarn gjør.
Nylig vant gruppen fram i en viktig sak. Siden sjimpanser er så like oss har de vært viktige forsøksdyr innen medisinsk forskning. I 2011 sluttet de store laboratoriene helt å bruke sjimpanser til slike eksperimenter. Det var ikke lenger etisk forsvarlig å utsette tenkende og følende individer for et liv i fangenskap hvor de blir påført sykdommer.

Det er ganske enkelt ikke riktig å behandle dem umenneskelig.